Kornmagasinet: Detaljene i Seehuusgården

Så fikk vi det til! Et besøk hjem til Elin og Atle.
– De fotomodellene du vet, Livid-modellene vi fikk benytte oss av på Korn.

Elin er søskenbarnet som har vært en hel heiagjeng i seg selv for Korn, hele veien. Hun er Stjørdalsjente, med en mor fra Buvika og far fra Budalen. Hun har alltid vært i vinden med idrett, strikking og alskens prosjekter, alltid positiv og veldig energisk. Atle er den heldige utkårede, også veldig kreativ og hendt, han i fra Åsenfjord og Levanger.

Å nå skal vi hjem til deres hus på Levanger. Vi skal få et innblikk i det hjemmet de har skapt sammen som har blitt ganske så unikt, og litt av en drøm for alle oss som liker interiør og det som er litt annerledes.

Seehuusgården fra 1911

Elin og Atle med familie hadde ikke bodd mange årene i sitt nybygde funkishus litt utenfor Levanger, før de plutselig hadde kjøpt et hus nede i Levanger sentrum. Huset er Seehuusgården fra 1911 og var et totalrenoveringsprosjekt. Noe ganske annet enn et stort funkishus i høyden.

Sentrum i Levanger bærer preg av å ha vært et viktig handelssted siden middelalderen, og et viktig knutepunkt mellom sør og nord, og Sverige i øst. Levanger er et tettsted på 10 000 innbyggere ved Trondheimsfjorden, 8 mil nord for Trondheim, og ca. 4 mil sør for Steinkjer. Området er et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter og historien er mangfoldig med bare et par mil til åstedet Stiklestad. – Denne delen av Norge anbefales å utforske, her er det mye historie, mye lokalmat og mange fine perler av nisjebutikker i et stort geografisk område.

Paret elsker å bo sentralt og trives godt med tilbudet Levanger har å by på. De liker estetikken til Levanger med sin gamle trehusbebyggelse, de fine parkene og at fjorden er bare 400 meter fra huset. Jernbanestasjonen ligger et steinkast unna. Det er mange koselige kafeer i gamle trehus, og de liker seg spesielt godt på Nabo’n i Nerby’n og Elin med sin strikkedilla er ofte innom Husfliden og nevner den fine klesbutikken Kriz me Zanz som et godt tips. Men mest bruker de biblioteket, der går de oftere enn på kafè. Ungdommene til både Elin og Atle har blitt store og nesten alle har flyttet ut. Ida går på videregående skole og bor fortsatt hjemme. Hun liker godt huset i sentrum, og det å bo så sentralt i forhold til skolen og alt det kreative hun deltar på.

De kjøpte huset i 2017, og fokuset har hele veien vært å få det tilbake til sin opprinnelse i en moderne standard. De har lagt ned uendelig med tid på både å utføre, og å lete seg bakover lag på lag med tapeter og farger. På det lokale Sjøenget Sagbruk har de fått laget opp listverk, paneler og gulvplanker etter maler på treverk som har vært i huset. De har også slipt fram, brukt opp igjen, de har lett på Finn, og de har kjørt milevis etter gamle lister, dører og møbler.

På utsiden har huset fått ny kledning, det har fått tilbake sine opprinnelige farger, og det har fått tilbake størrelsene på vinduene og summen av alle vinduene har blitt hva det opprinnelig var. Det ble på 60-tallet satt inn topp moderne«husmorvinduer», som førte til en vesentlig fasadeendring, da de er lavere og bredere. På stuen ble taket senket som følge av dette. Nå med vinduer i riktige størrelser, og med riktig takhøyde innendørs er forvandlingen enorm.

Detaljer er stikkordet…

Detaljer er stikkordet hele veien i prosjekt Seehuusgården. Alt er nøye vurdert, fra fliser, tapeter, komfyr, spisebord, lamper – eller vi kan kort si hele huset. Og de er like dedikerte begge to, og diskusjonene kan være lange og ikke alltid bein framt enige i første runde. Men de lander alltid, og de blir begge godt fornøyde. Og for en reise, og for en læring de har vært igjennom i forhold til historien på huset, på gamle byggeteknikker og gamle byggeskikker. De har ikke tatt noen snarveier.

Farger har de ikke vært redde for å bruke. Overgangen fra et funkishus med en majoritet på fargen 1453 Bomull, til det å finne sterke, klare farger i lag på lag tilbake på veggene – og å bruke de videre var i begynnelsen ikke helt enkel. Men, de var aldri i tvil om at det ville bli det riktige, og nå er et fargemangfold en selvfølge for huset.

Tapeten på stua ble nøye valgt ut i fra husets sjel og med magefølelsen til Atle på at den måtte være blå. Den lar alle møblene og interiøret får komme fram i tillegg til at den gir mye av seg selv.

Jeg måtte spørre Elin om min tese på at dette må begge to være 200 % inn for at skal gå – og hun bekreftet dette. Dette kunne aldri vært gjennomført om de ikke begge er glødende opptatt av prosjektet med sine detaljer og kvaliteter. Og ikke minst er det viktig at de begge er over middels kreative og over middels gode på gjennomføringskraft.

fra Beatles til Grace Jones ( det siste til Elins humring).

De har fått til en god sammensetning fra flere tidsepoker. De har tatt vare på diverse inventar som hørte huset til, de har mange flotte bruktfunn fra art deco-stil til 60-/70-tallets teak til  dagens Tiki-sofa fra Fogia som ble kjøpt ny til Funkishuset. Og selvfølgelig har de en vintage Thorens LP-spiller som spilles ofte med gode klassikere fra platesamlingen. Og den har de begge samlet på til et bredt spenn fra Beatles til Grace Jones (det siste til Elins humring). Platesamlingen har fått plass på en gammel Budalstol.

Badet var en åpenbaring å komme inn i! Kombinasjonen av de nydelige gulvflisene, den delikate skjenken og den tredje fargen på veggene gir en god stemning med de flotte detaljene i rommet. Skjenken ble kjøpt på Finn. Den er nøye utvalgt etter bredde i forhold til servantene, og etter høyden og utseende på bena. Her er ingenting tilfeldig.

Overgangen fra et funkishus med en majoritet på fargen 1453 Bomull

De er ikke i mål med restaureringen. Noen rom står igjen på loftet, men planene er klare og de har lur-kikket på hva som skjuler seg bak lag på lag av tapeter og gulv. Og de har gjort rommene fine og funksjonelle til de også skal få en full overhaling. Elin er en lidenskapelig strikker, og har innfunnet seg med at hun også har blitt en garnsanker. Plass og rom til garn står på lista og et «walk-in-closet» skal bli.

På bilturen hjemover er vi to Korndamene i en liten himmel av inspirasjon og glede over hva vi har vært med på. Seehuusgården er så annerledes, det er så mye historie, detaljer, farger og skatter i hele hjemmet. Vi ble litt frelst. Vi må få de fine små sakene vi har arvet og samlet fram, og ut i lyset.

– Og vi må jo tilbake til Levanger. For det er jo mer.

 De er nesten i mål med uterommet og hagen. Og ikke minst garasjen. Den har de bygd opp på ny. Der har Atle sin «man cave» som straks er ferdig. Der dyrker han blant annet sin interesse for biler (eldre Mercedeser) og for fly. Kaptein Atle rakk å servere oss lunsj, før han måtte dra til Værnes på jobb for en flytur til Stavanger. Når sommeren har satt seg, så inviterer vi oss selv tilbake for å se en blomstrende hage, og vi håper vi får ta en titt inn i Atles hule.

Som vi gleder oss! Kornmagasinet er jammen en gøy jobb!
Tusen takk Elin og Atle for at dere åpnet opp og lot oss få boltre oss i bilder og historier om det flotte hjemmet dere har skapt! Og så håper vi vår egen hage-invitasjon blir akseptert.

Instagram: @seehuusgaarden

Foto/fotograf: Ann Siri Stokkli
Tekst: Tove Hepsø